Hopp til innhold
Gå til forsiden. Logo, Norges Blindeforbund

Universell utforming av nettsider

En nettside skal kunne brukes av alle – også personer som er blinde eller svaksynte.

God universell utforming gjør det mulig å finne informasjon, navigere, fylle ut skjemaer, logge inn, bestille varer og tjenester og bruke andre funksjoner uten å møte unødvendige barrierer.

For blinde og svaksynte er det blant annet viktig at nettsider fungerer med skjermleser, tastatur, forstørring og andre hjelpemidler. God universell utforming gjør samtidig nettsiden enklere å bruke for mange andre.

Hva kan gjøre en nettside vanskelig å bruke?

En nettside kan se ryddig og enkel ut, men likevel være vanskelig eller umulig å bruke med hjelpemidler.

Vanlige problemer er:

  • knapper og lenker som ikke har tydelige navn
  • dårlig struktur på overskrifter
  • bilder som mangler tekstalternativ
  • tekst og viktige elementer med for dårlig kontrast
  • informasjon som bare formidles med farge
  • menyer, skjemaer og dialogbokser som ikke kan brukes med tastatur
  • feilmeldinger som er vanskelige å finne eller forstå
  • innhold som ikke fungerer når teksten forstørres
  • video uten teksting eller synstolking
  • dokumenter og PDF-er som ikke er tilgjengelige

Mange av disse problemene kan unngås hvis universell utforming blir en del av arbeidet helt fra starten.

10 ting du bør sjekke

1. Alt skal kunne brukes med tastatur

Det skal være mulig å navigere, åpne menyer, aktivere knapper, fylle ut skjemaer og bruke andre funksjoner uten mus eller berøringsskjerm.

Det skal også være tydelig hvilket element som har tastaturfokus.

2. Bruk gode og riktige overskrifter

Overskrifter gir siden struktur og gjør det enklere å finne fram.

Bruk overskriftsnivåene i riktig rekkefølge, og ikke velg overskriftsnivå bare ut fra hvordan teksten ser ut visuelt.

For personer som bruker skjermleser, er overskriftene et viktig verktøy for å navigere raskt gjennom innholdet.

3. Skriv beskrivende lenketekster

Lenketeksten bør fortelle hvor lenken fører.

Unngå mange lenker som bare heter «Les mer», «Klikk her» eller «Se her» når de kan stå alene uten sammenheng.

Skriv heller for eksempel: Les mer om WCAG og universell utforming av IKT .

4. Gi bilder gode tekstalternativer

Bilder som formidler informasjon, skal ha et tekstalternativ som beskriver det brukeren trenger å vite.

Dekorative bilder bør normalt kunne hoppes over av skjermlesere.

Ikke legg viktig tekst inn i bilder dersom den like gjerne kan presenteres som vanlig tekst.

5. Sørg for god kontrast

Tekst, ikoner, skjemafelt og andre viktige elementer må ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen.

Dette er særlig viktig for svaksynte og personer som har redusert kontrastsyn.

God kontrast gjør også innholdet lettere å lese på små skjermer og i vanskelige lysforhold.

6. Ikke bruk farge alene

Farge kan gjerne brukes for å formidle informasjon, men informasjonen må også kunne forstås uten å se fargen.

En feilmelding i et skjema bør for eksempel ikke bare markeres med rød farge. Den bør også ha tekst som forklarer hva som er feil.

7. Sørg for at tekst kan forstørres

Brukeren skal kunne forstørre tekst og innhold uten at informasjon forsvinner eller funksjoner blir vanskelige å bruke.

Nettsiden bør fungere godt på både mobil, nettbrett og store skjermer.

8. Lag tilgjengelige skjemaer

Alle skjemafelt skal ha tydelige etiketter som beskriver hva brukeren skal skrive inn.

Obligatoriske felt må markeres på en forståelig måte.

Hvis brukeren gjør en feil, skal feilmeldingen være lett å finne, forklare hva som er galt og hjelpe brukeren videre.

9. Gjør lyd og video tilgjengelig

Video med tale bør tekstes.

Viktig visuelt innhold som ikke kommer fram gjennom lydsporet, kan ha behov for synstolking.

Lydinnhold bør ha et tekstlig alternativ når det er nødvendig for at informasjonen skal være tilgjengelig.

10. Test nettsiden

Automatiske testverktøy kan finne mange feil, men de finner ikke alt. Test derfor også nettsiden manuelt.

Prøv blant annet:

  • å bruke bare tastaturet
  • å forstørre teksten og siden
  • å bruke nettsiden på mobil
  • å navigere gjennom overskrifter og lenker med skjermleser
  • å gjennomføre viktige oppgaver, som søk, innlogging, bestilling og betaling

Testing med personer som faktisk bruker skjermleser, forstørring eller andre hjelpemidler kan avdekke problemer som ellers er vanskelige å oppdage.

For deg som lager innhold

Universell utforming handler ikke bare om kode og teknologi. Måten innholdet skrives og publiseres på har stor betydning.

Når du lager innhold:

  • bruk korte og beskrivende overskrifter
  • del opp lange tekster i avsnitt
  • bruk lister når det gjør informasjonen lettere å forstå
  • skriv tydelige lenketekster
  • legg inn tekstalternativ på bilder som formidler informasjon
  • unngå tekst som bare finnes i bilder
  • bruk et klart og forståelig språk
  • gjør dokumenter og PDF-er tilgjengelige

Tenk på hvordan innholdet vil oppleves når det blir lest høyt av en skjermleser, eller når brukeren bare ser en liten del av skjermen om gangen.

For deg som designer nettsider

Et tilgjengelig design skal fungere for mennesker med ulike forutsetninger og på forskjellige skjermer.

Vær særlig oppmerksom på:

  • god kontrast
  • tydelig visuell struktur
  • lesbar skrift
  • tilstrekkelig størrelse på knapper og andre betjeningselementer
  • tydelig markering av tastaturfokus
  • at informasjon ikke formidles med farge alene
  • at innhold fortsatt fungerer ved forstørring
  • at skjemaer og feilmeldinger er enkle å forstå
  • at løsningen fungerer både på mobil og større skjermer

Universell utforming bør være en del av designsystemet og komponentbiblioteket, ikke noe som legges til etter at løsningen er ferdig.

For deg som utvikler eller bestiller nettsider

Tilgjengelighet bør være et krav fra starten av utviklingsprosessen.

Bruk standard webteknologi og semantisk HTML slik elementene er ment å brukes. En knapp bør for eksempel være kodet som en knapp, og en overskrift som en overskrift.

Sørg blant annet for:

  • riktig semantisk HTML
  • logisk overskriftsstruktur
  • full tastaturbetjening
  • synlig tastaturfokus
  • riktige navn og etiketter på knapper, lenker og skjemafelt
  • korrekt bruk av ARIA der vanlig HTML ikke er tilstrekkelig
  • forståelige feilmeldinger
  • tilgjengelige dynamiske komponenter, dialogbokser og menyer
  • god støtte for skjermlesere
  • tilgjengelighet på mobil
  • testing gjennom hele utviklingsprosessen

Hvis dere kjøper inn en nettside eller digital tjeneste, bør konkrete krav til universell utforming tas inn i kravspesifikasjonen og kontrolleres før løsningen godkjennes.

Det er ikke nok at leverandøren bare skriver at løsningen «følger WCAG». Be om dokumentasjon og test de viktigste brukeroppgavene.

Hva sier regelverket?

Norske virksomheter som er omfattet av regelverket for universell utforming av IKT, skal følge krav til tilgjengelighet for nettløsninger.

Hvilke krav som gjelder, avhenger blant annet av om virksomheten tilhører offentlig eller privat sektor.

Offentlig sektor skal følge krav som bygger på WCAG 2.1 og den europeiske standarden EN 301 549. For nettsteder i offentlig sektor gjelder 48 suksesskriterier.

For privat sektor gjelder 35 minstekrav.

Tilsynet for universell utforming av IKT fører tilsyn med regelverket og har oversikt over hvilke krav som gjelder.

Les om kravene for offentlig og privat sektor hos Uu-tilsynet

Les mer om hva forskriften krever

WCAG 2.1 og WCAG 2.2

WCAG står for Web Content Accessibility Guidelines og er internasjonale retningslinjer for tilgjengelig innhold på nett.

Retningslinjene bygger på fire hovedprinsipper. Innhold og funksjoner skal være:

  • mulig å oppfatte
  • mulig å betjene
  • forståelige
  • robuste

WCAG finnes i flere versjoner og med nivåene A, AA og AAA.

Norsk regelverk for offentlige nettsteder viser i dag til krav fra WCAG 2.1.

WCAG 2.2 er en nyere versjon av standarden. W3C anbefaler å bruke den nyeste WCAG-versjonen når nettsider utvikles eller oppdateres.

Derfor er det fornuftig å bruke WCAG 2.2 som mål for nye og videreutviklede løsninger, også der lovens minstekrav er basert på en tidligere versjon.

Universell utforming bør ikke bare handle om å tilfredsstille et minimumskrav. Målet bør være at mennesker faktisk kan bruke løsningen.

Les W3Cs introduksjon til WCAG

Les WCAG 2.2 hos W3C

Se hva som er nytt i WCAG 2.2

Test med brukerne

Tekniske standarder er viktige, men en nettside kan oppfylle mange tekniske krav og fortsatt være vanskelig å bruke.

Brukertesting er derfor en viktig del av arbeidet med universell utforming.

La gjerne personer som er blinde eller svaksynte teste sentrale oppgaver på nettstedet.

Det kan for eksempel være å:

  • finne kontaktinformasjon
  • navigere i menyen
  • søke etter informasjon
  • fylle ut et skjema
  • opprette en bruker
  • logge inn
  • bestille eller betale
  • finne og lese et dokument

Brukertesting bør gjøres underveis i utviklingen, ikke bare når nettsiden er ferdig.

Universell utforming gir bedre nettsider

Universell utforming er nødvendig for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta på lik linje med andre.

Samtidig gir mange tilgjengelighetstiltak bedre nettsider for alle.

Tydelige overskrifter gjør innhold lettere å finne. God kontrast gjør teksten lettere å lese. Tastaturtilgjengelighet hjelper flere enn personer som er blinde. Gode skjemafeil gjør det enklere for alle å fullføre en oppgave.

Når universell utforming blir en naturlig del av innhold, design, utvikling og testing, blir resultatet bedre digitale tjenester.

Nyttige ressurser

Sist oppdatert: 1. september 2026